Mine grønne planter
De har kost seg i varme fra sommer-mai ganske lenge
Men så blei det plutselig kaldere
Vær-omslag – og sunnmørs-fakter – typisk vestlandsvèr
Regn og vind og under TI grader
Null sol på flere dager!
Vi blir jo selvfølgelig bortskjemt når mai stråler vakkert og varmer oss fra topp til tå over flere uker
Alt som er sådd – vokser seg til
Og nå begynner det å knoppes
Blomster på tomatplanter
Solsikkene strekker seg oppover og oppover og trives
Blodbeger-plantene – de to som klarte seg – strekker seg og klatrer nå rundt pinnene – akkurat som i fjor sommer
Dette er så spennende!
blodbeger-stilkene snarer seg rundt og oppover over alt
tomatblomst
Ute går det sin gang
Null kontroll på vanningen – for det gjør naturen på egen hånd – døgnet rundt
Men det vokser seg til – og trives der også
Vi er bra heldige som slipper brannfare, uttørking – og vannmangel
Men det er da håp om varmere dager
Det kommer til uken visstnok – litt lettere vær
Enn så lenge er det bare å følge med vekstene
Nyte årets grønne vekster
Supe inn alle vakre farger
Og håpe på mye god frukt og grønt av det som skal bære det
popcorn-gresset står ute i vær og vind
viltvoksende fra mange typer frø
spennende
jordbæra får nok vann i allefall
nå trenger den mer varme
mine vakre rhododendron
plommetreet
vårt nye epletre
Enda til ripstreet, epletreet og plommetreet bugner over
Så er det å passe på at fuglen ikke tar alt
Lag deg en fin fin fredag Og du, stå deg så vel som du kan
Åh, i dag må du kjempe litt, kjenner du
Tonkane flagrar hit og dit, mot det tunge
Tunge tankar du ikkje vil ha
Tankar du ikkje vil være deg ved
Åh det er så slitsamt
Når kroppen ropar varsko
Forbered deg no – no fell korthuset
Det vaglar og vaglar og vaglar og….
Du held pusten, men det rasar ikkje saman
Det svaiar frå eine sida til den andre…
Det står
Tonkane sildrar i tynne straumar
Tonkane du kjenner så alt for godt,
kom som ein orkan og slo deg nesten i bakken,
men du henta deg inn
Den ikkje daglege kampen, men ikkje longt i fra heller
Den evige kampen
Kampen om å stå oppreist på begge føtene, ganske så godt plassert på bakken
Haude opp og føtene ned og tonkane som renn av
Du står han av enno ein gong
Tankekjør og forventninger
Hva du tror de rundt deg tenker og tror
Og hva de egentlig tenker og tror
Hva du selv tenker og tror
Og hva du lager til av; tenker og tror
Alt bunner ut i deg selv
Å stå i det med hevet hode
Men hva er det du står i
Hva er greia her
Forstår ikke du det, hvordan skal andre forstå det
Trenger de å forstå
Det er DU som skal forstå
Å gjøre deg bedre enn du er
Gi fra øverste hylle, og midt ned i rekken er det tomt
Du gir ikke med forsiktighet, og du gir med begge hender
Fordi det forventes
Hvem egentlig, forventer
Du og dine tanker
Tankens makt
Og du vil gjøre alle fornøyde
Du selv kommer til sist
Det er da du ikke makter mer
Hvor når skal DU komme først
Det er skummelt det, egentenkning
Men det trengs, egentenkning
Det å ta vare på deg selv slik at du virkelig kan ta vare på andre
Hvem tar vare på hvem
Hva feiler, hva og hvor mye elendighet
Ingen trenger vite mye, bare litt
Ta vare på hverandre, ikke ensidig
Forståelse
Åpne opp med nøkkelen av forståelse
Når du har åpnet opp der, har du nøkkelen til aksept
Den nøkkelen er hakket vanskeligere enn forståing
Men den viktigste
Andre trenger ikke akspetere, DU trenger
Hva andre tenker og tror er ikke så nøye lenger
Du har nøkkelen
valg
hva er rett og hva er galt
valg
dine valg
det du står for
kanskje har du ingen valg
kanskje har du mange valg
eller bare ett
uansett er det DU som velger
til slutt
3 Body Problem er en amerikansk science fiction-TV-serie skapt av David Benioff, D. B. Weiss og Alexander Woo, basert på den Hugo-prisvinnende kinesiske romanen The Three-Body Problem av Liu Cixin.
kopiert fra nett
Den dagen du køyrde feil inn i krysset
Korleis klarte du det
Køyre mot køyreretninga herligheten
Du vil synke saman i bilsetet
Var det nokon som såg?
Går det an?!
Innkøyring og utkøyring
Delt på midten med rabatt og skilt
Men det går an
og det gikk an
Heldigvis såg ingen, trur du, og ingen bil kom i mot, heldigvis
Det var ein stille time
Slike stjerner vet jeg at er et styr med i mønsteret… – og selvfølgelig i runde to i starten på mønsteret har jeg allerede strikket feil. Pust med magen og rekk opp igjen… Og så er det på an igjen, tunga beint i munnen
Også ser jeg at JEG strikker løsere enn kanskje anbefalt – og jeg må rekke opp mønsterstrikket og ta opp igjen maskene ved bråtet – og fortsette med pinne nr. 5
Pinne nr. 5 på alt!
Det funket mye bedre 😀
Så er det ermene…
Strikke og rekke opp strikke og rekke opp…. telle og tenke…
Jepsipepsi!
Det er ikke alltid oppskrifter er så føyelige
Også leser man kanskje litt fort, ser ikke og følger ikke med alltid… så må det rekkes opp da 😀
Men la gå… det går seg til – og genser blir det!
Ermene er kommet på – og det er klart for raglan-felling
Og det er mye “opprekking” og studering og telling for å komme i mål på best mulig måte så det klaffer med mønster…
Ingen kvikk-fiks akkurat
og C mener jeg har tålmodighet i bøtter og spann
Men, strikking er jo gøy og utfordrende på samme tid,
og man bruker hjernen
hehehe
Jepp… her går det for seg!
Må ha kryss for hver omgang i runde etter runde etter runde…
Feste ender 🙂
Strikke hals – felle
Så her er resultatet!
Må bare si meg fornøyd med den, selv om jeg ville hatt litt av den skarpe fargen i ermene også i bolen
Men man følger jo oppskriften til punkt og prikke når genseren er kjøpt og betalt fra svigerdatter
Håper hun er fornøyd!
Det er merkelig dette landet vårt
Nesten alle kommuner bygger ned i stedet for opp
Det er snart “gjengse” i hele Norges land
Og merkelig er det at i andre land har de klart det motsatte
De bygger opp
Velstanden i veinettet
Helse er så klart mer privat
Og mye kan diskuteres om er bra eller ikke i andre land
Men vegbanene er fantastiske rundt om
I Norge – der har de ikke råa til annet enn å sende pengene UT av landet –
selv om det også er klart –
at hjelp til andre skal ytes.
Katastrofer – og alt det som skjer i verden.
Norge er der – og det skal vi være stolte av
Skrenke inn på alt mulig
Ikke har de råa til så mange sykehjemsplasser – sykehus må legges ned – arbeidsplasser skal kuttes
Det må protesteres og marsjeres for rettigheter – har ikke penger
Norge har millioner og milliarder
Nå er det ikke snakk om å spare lenger
Landet må vedlikeholdes og bygges til et godt land
Men hva skjer?
Det forfaller
Det skal sies; det innvilges kroner og ører her og der… men litt i seneste laget –
for da koster det så mye mer når det først settes i gang
Vedlikehold – og alt hadde kanskje sett annerledes ut?
Det får vi ikke noe svar på nå
Inspirert av innlegget til bloggern Utifriluft – men hva hjelper det om man sier noe
Dette velstående landet – tar fra de som har noe å gå til – de får finne noe annet som ikke koster så mye… så mye…
En velferdsstat er en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse
kopiert fra nettet
Jeg selv mister litt grepet på hva som skjer
Klarer ikke sette meg inn i det
Er ingen politiker
Forstår at det er en evig kamp om stemmer og makt
Men landet må da komme dette til gode
Det må holdes oppe
Vedlikehold på veger og bruer burde være en automatisk gjengse i alle kommuner
Og tenk om alle kommuner hadde fått det de virkelig trengte, for å holde systemet i gang med skoler, sykehjem, bibliotek, fritidsaktivitetet, psykisk helse, fysisk helse, osv
Legge ned – har ikke bruk for…
Det hadde nok lønt seg kanskje i det store bildet – i stedet for at det råtner på rot
Da blir inngrep større med en gang og man ser seg ikke råa til det plutselig
Enkel tankevirksomhet, jeg vet det – men det er noe i det?
flipp flapp flipp flapp
så stilner det
den klarte ikke mer
den hører ikke noe fra de andre heller
bladene henger ned, og det er stille som i graven
de en gang så staute og stolte turbinene, redningen for menneskeheten,
de henger alle med nebbet
det er stille
man kan se de på en mils avstand
det blinker av metall,
i sola
tørr jord,
en mus piler forvirret rundt,
og gjemmer seg bak en stein
det er nakent
en liten grønn spire stikker frem,
og en dråpe regn hjelper den litt på veien
ensom
trærne er borte for lenge siden
musa lukter på spiren og blir salig i blikket
det føltes godt mot den nakne og tørre jorden
denne ene spiren, kan den klare seg
det må komme mer regn, og flere spirer, tenker musa ivrig
men hvordan
så er ikke musen lenger her
et blad løsnet, høyt der oppe,
og falt over musa og den lille spiren
den nakne jorda gråter stille
en enslig spire, var den gått seg ville
